Rústica

DiktPortugisisk1931

  • Av Florbela Espanca (1894–1930)

Lytt

0:00

Tekst og oversettelse

Ser a moça mais linda do povoado.

Å være den peneste jenta i landsbyen.

Pisar, sempre contente, o mesmo trilho,

Å trå, alltid glad, den samme stien,

Ver descer sobre o ninho aconchegado

Å se senke seg over det koselige redet

A bênção do Senhor em cada filho.

Herrens velsignelse over hvert barn.

Um vestido de chita bem lavado,

En godt vasket kalikokjole,

Cheirando a alfazema e a tomilho…

Duftende av lavendel og timian...

– Com o luar matar a sede ao gado,

– Slukke tørsten til buskapen med måneskinnet,

Dar às pombas o sol num grão de milho…

Gi duene solen i et korn av mais...

Ser pura como a água da cisterna,

Å være ren som vannet fra sisternen,

Ter confiança numa vida eterna

Å ha tro på et evig liv

Quando descer à “terra da verdade”…

Når du går ned til "sannhetens land"...

Deus, dai-me esta calma, esta pobreza!

Gud, gi meg denne roen, denne fattigdommen!

Dou por elas meu trono de Princesa,

Jeg gir for dem min prinsessetrone,

E todos os meus Reinos de Ansiedade.

Og alle mine Riker av Angst.

Om verket

Originalteksten er ikke lenger opphavsrettslig beskyttet.

Lær det

Gå gjennom teksten linje for linje, med lyd til hver linje

Vil du ha mer innhold, flere språk og flere funksjoner? Last ned mobilappen fra App Store eller Google Play.

Flere sanger og dikt