Vai-se a primeira pomba despertada...
Den første vekkede duen flyr bort...
Vai-se outra mais... mais outra... enfim dezenas
En til flyr bort... en til... til slutt dusinvis
De pombas vão-se dos pombais, apenas
Av duer flyr fra dueslagene, så snart
Raia sanguínea e fresca a madrugada...
Den friske, blodrøde morgenen gryr...
E à tarde, quando a rígida nortada
Og om ettermiddagen, når den harde nordavinden
Sopra, aos pombais de novo elas, serenas,
Blåser, de vender rolig tilbake til dueslagene,
Ruflando as asas, sacudindo as penas,
Flagrende med vingene, rystende fjærene,
Voltam todas em bando e em revoada...
De vender alle tilbake sammen, i en stor flokk...
Também dos corações onde abotoam,
Også fra hjerter hvor de blomstrer,
Os sonhos, um por um, céleres voam,
Drømmer, en etter en, flyr raskt,
Como voam as pombas dos pombais;
Som duene flyr fra dueslagene;
No azul da adolescência as asas soltam,
I det blå av ungdommen sprer de vingene,
Fogem... Mas aos pombais as pombas voltam,
De flykter... Men til dueslagene vender duene tilbake,
E eles aos corações não voltam mais...
Og drømmer vender aldri tilbake til hjertene igjen...
