Sanger og dikt>Fransk>Soleils Couchants

Soleils Couchants

DiktFransk1831

  • Av Victor Hugo (1802–1885)

Lytt

0:00

Tekst og oversettelse

Utvalgte vers

Le soleil s'est couché ce soir dans les nuées ;

Solen gikk ned i kveld i skyene;

Demain viendra l'orage, et le soir, et la nuit ;

I morgen kommer stormen, og kvelden, og natten;

Puis l'aube, et ses clartés de vapeur obstruées ;

Så gryningen, med sitt lys tilslørt av tåke;

Puis les nuits, puis les jours, pas du temps qui s'enfuit !

Så netter, så dager, skritt av tid som flykter!

Tous ces jours passeront ; ils passeront en foule

Alle disse dagene vil passere; de vil passere i en mengde

Sur la face des mers, sur la face des monts,

Over havets ansikt, over fjellenes ansikt,

Sur les fleuves d'argent, sur les forets où roule

Over sølvfloder, over skoger hvor ruller

Comme un hymne confus des morts que nous aimons.

Som en forvirret hymne av de døde vi elsker.

Et la face des eaux, et le front des montagnes.

Og vannets ansikt, og fjellenes panne.

Ridés et non-vieillis, et les bois toujours verts

Rynkete men ikke eldet, og skogene alltid grønne

S'iront rajeunissant ; le fleuve des campagnes

Vil fornye seg; elven av markene

Prendra sans cesse aux monts le flot qu'il donne aux mers.

Vil uendelig ta fra fjellene strømmen den gir til havene.

Mais moi, sous chaque jour courbant plus bas ma tête,

Men jeg, hver dag bøyer jeg hodet lavere,

Je passe, et refroidi sous ce soleil joyeux,

Jeg går forbi, og avkjølt under denne glade solen,

Je m'en irai bientôt, au milieu de la fête,

Jeg vil snart dra, midt i feiringen,

Sans que rien manque au monde, immense et radieux !

Uten at noe mangler i verden, enorm og strålende!

Om verket

Originalteksten er ikke lenger opphavsrettslig beskyttet.

Lær det

Gå gjennom teksten linje for linje, med lyd til hver linje

Vil du ha mer innhold, flere språk og flere funksjoner? Last ned mobilappen fra App Store eller Google Play.

Flere sanger og dikt