Sanger og dikt>Tysk>Herr von Ribbeck auf Ribbeck im Havelland

Herr von Ribbeck auf Ribbeck im Havelland

DiktTysk1889

  • Av Theodor Fontane (1819–1898)

Lytt

0:00

Tekst og oversettelse

Herr von Ribbeck auf Ribbeck im Havelland,

Herr von Ribbeck av Ribbeck i Havelland,

ein Birnbaum in seinem Garten stand,

et pæretre sto i hagen hans,

und kam die goldne Herbsteszeit

og da den gyldne høsttiden kom

und die Birnen leuchteten weit und breit,

og pærene lyste vidt og bredt,

da stopfte, wenn′s Mittag vom Turme scholl,

da, når klokken fra tårnet ringte til middag,

der von Ribbeck sich beide Taschen voll,

stappet von Ribbeck begge lommene fulle,

und kam in Pantinen ein Junge daher,

og hvis en gutt kom forbi i tøfler,

so rief er: "Junge, wiste ′ ne Beer?"

ropte han: "Gutt, vil du ha en pære?"

Und kam ein Mädchen, so rief er: "Lütt Dirn,

Og hvis en jente kom forbi, ropte han: "Lille jente,

kumm man röwer, ick hebb ′ ne Birn."

kom hit, jeg har en pære.

So ging es viel Jahre, bis lobesam

Så gikk det mange år, inntil prisverdig

der von Ribbeck auf Ribbeck zu sterben kam.

von Ribbeck av Ribbeck skulle dø.

Er fühlte sein Ende. ′ s war Herbsteszeit,

Han følte sin ende. Det var høsttid,

wieder lachten die Birnen weit und breit,

igjen glitret pærene vidt og bredt,

da sagte von Ribbeck: "Ich scheide nun ab.

da sa von Ribbeck: "Jeg drar nå.

Legt mir eine Birne mit ins Grab."

Legg en pære med meg i graven."

Und drei Tage darauf aus dem Doppeldachhaus

Og tre dager senere, fra huset med dobbelt tak

trugen von Ribbeck sie hinaus,

de bar von Ribbeck ut,

alle Bauern und Büdner mit Feiergesicht

alle bønder og husmenn med alvorlige ansikter

sangen: "Jesus meine Zuversicht",

sang: "Jesus, mitt håp",

und die Kinder klagten, das Herze schwer:

og barna klaget, med tunge hjerter:

"He ist dod nu. Wer giwt uns nu ′ ne Beer?"

"Han er død nå. Hvem vil gi oss en pære nå?"

So klagten die Kinder. Das war nicht recht,

Så klaget barna. Det var ikke riktig,

ach, sie kannten den alten Ribbeck schlecht,

åh, de kjente gamle Ribbeck dårlig,

der neue freilich, der knausert und spart,

den nye er riktignok gjerrig og sparer,

hält Park und Birnbaum strenge verwahrt.

holder parken og pæretreet strengt bevoktet.

Aber der alte, vorahnend schon

Men den gamle, allerede forutseende,

und voll Mißtrauen gegen den eigenen Sohn,

og full av mistillit mot sin egen sønn,

der wußte genau, was er damals tat,

han visste nøyaktig hva han gjorde da,

als um eine Birn′ ins Grab er bat,

da han ba om en pære i graven,

und im dritten Jahr aus dem stillen Haus

og i det tredje året fra det stille huset

ein Birnbaumsprößling sproßt heraus.

en pæretreskudd spirte frem.

Und die Jahre gehen wohl auf und ab,

Og årene går med sine opp- og nedturer,

längst wölbt sich ein Birnbaum über dem Grab,

for lengst har et pæretre buet seg over graven,

uind in der goldnen Herbsteszeit

og i den gyldne høsttiden

leuchtet′s wieder weit und breit.

det skinner igjen vidt og bredt.

Und kommt ein Jung′ übern Kirchhof her,

Og hvis en gutt kommer over kirkegården,

da flüstert′s im Baume: "Wiste ′ ne Beer?"

Det hvisker i treet: "Vil du ha en pære?"

Und kommt ein Mädel, so flüstert′s: "Lütt Dirn,

Og hvis en jente kommer, hvisker det: "Lille jente,

kumm man röwer, ick gew di ′ ne Birn."

kom hit, jeg skal gi deg en pære.

So spendet Segen noch immer die Hand

Så velsigner fortsatt hånden med gaver

des von Ribbeck auf Ribbeck im Havelland.

av von Ribbeck av Ribbeck i Havelland.

Om verket

Originalteksten er ikke lenger opphavsrettslig beskyttet.

Lær det

Gå gjennom teksten linje for linje, med lyd til hver linje

Vil du ha mer innhold, flere språk og flere funksjoner? Last ned mobilappen fra App Store eller Google Play.

Flere sanger og dikt