Amazing grace! How sweet the sound
Forunderlig nåde! Hvor søt lyden
That saved a wretch like me!
Som frelste en elendig som meg!
I once was lost, but now am found;
Jeg var en gang tapt, men nå er jeg funnet;
Was blind, but now I see.
Var blind, men nå ser jeg.
’Twas grace that taught my heart to fear,
Det var nåde som lærte mitt hjerte å frykte,
And grace my fears relieved;
Og nåde lettet frykten min;
How precious did that grace appear
Hvor dyrebar den nåden virket
The hour I first believed.
I timen jeg først trodde.
Through many dangers, toils, and snares,
Gjennom mange farer, slit og snarer,
I have already come;
Jeg har allerede kommet;
’Tis grace hath brought me safe thus far,
Det er nåden som har brakt meg trygt hit,
And grace will lead me home.
Og nåde vil lede meg hjem.
The Lord has promised good to me,
Herren har lovet meg det gode,
His Word my hope secures;
Hans Ord sikrer mitt håp;
He will my Shield and Portion be,
Han vil være mitt Skjold og min Del,
As long as life endures.
Så lenge livet varer.
Yea, when this flesh and heart shall fail,
Ja, når dette kjøttet og hjertet svikter,
And mortal life shall cease,
Og det dødelige livet skal opphøre,
I shall possess, within the veil,
Jeg skal eie, innenfor sløret,
A life of joy and peace.
Et liv med glede og fred.
The earth shall soon dissolve like snow,
Jorden skal snart oppløses som snø,
The sun forbear to shine;
Solen vil slutte å skinne;
But God, who called me here below,
Men Gud, som kalte meg her nede,
Will be forever mine.
Vil være for alltid min.
When we’ve been there ten thousand years,
Når vi har vært der i ti tusen år,
Bright shining as the sun,
Strålende som solen,
We’ve no less days to sing God’s praise
Vi har ikke færre dager til å synge Guds pris
Than when we’d first begun.
Enn da vi først begynte.
