
Rimas VII (Gustavo Adolfo Bécquer)
C1Spansk12 kort
Vil du ha mer innhold, flere språk og flere funksjoner? Last ned mobilappen fra App Store eller Google Play.
Del salón en el ángulo oscuro,
I det mørke hjørnet av rommet,
de su dueña tal vez olvidada,
kanskje glemt av sin eier,
silenciosa y cubierta de polvo,
stille og dekket av støv,
veíase el arpa.
harpen kunne sees.
¡Cuánta nota dormía en sus cuerdas,
Hvor mange toner lå sovende i strengene,
como el pájaro duerme en las ramas,
som fuglen sover på grenene,
esperando la mano de nieve
venter på den snøhvite hånden
que sabe arrancarlas!
som vet hvordan man får dem ut!
¡Ay!, pensé: ¡cuántas veces el genio
Ah!, tenkte jeg: hvor ofte geni
así duerme en el fondo del alma
sover slik i sjelens dyp
y una voz como Lázaro espera
og venter på en stemme som Lasarus
que le diga: «Levántate y anda»!
som sier: «Reis deg og gå!»